CANADA I. Nærmest tilfeldig, takket være Christian Bök, har jeg kommet til å lese en del canadisk poesi i det siste, Jordan Scott, Gregory Betts, Angela Rawlings, Derek Beaulieu. Det er bemerkelsesverdig hvor tydelig tradisjonen disse poetene skriver seg inn i er en helt annen enn den norske (uten at det nødvendigvis gjør dem «canadiske»: tradisjonen de skriver seg inn i er kun én av flere canadiske tradisjoner, og da en canadisk tradisjon som i mye større grad definerer seg i forhold til amerikanske og franske tradisjoner enn til andre canadiske. Det vil si: det jeg klarer å lokalisere som canadisk i disse bøkene er det arbeidet som gjøres på de nivåene jeg også har sett andre u-canadiske canadiske poeter arbeide på. For alt jeg vet kan arbeidet de gjør på andre nivåer i tekstene være vel så «canadiske», om ikke mer).