onsdag, juni 28, 2006

CANADA III. At Angela Rawlings «tar i bruk typografiens muligheter» betyr ikke at man finner de store typografiske variasjonene i wide slumber for lepidopterists. I denne boka, som på mange måter er de små segmentenes bok, handler det heller om diskrete typografiske virkemidler: en «t» og en «i» som er tettere kernet enn resten; passasjer med noe løsere sperring; nesten sidestilte linjer, litt ute av register; en diskret semibold som snarere gjør at de aktuelle segmentene tydeliggjøres enn utheves, skilles fra den omkringliggende teksten. Her har typografien til oppgave å påvise nyanser i en bok, i et arbeid, ikke å kontrastere separate tekststrenger. Dette er ikke primært en collage, en framvisning av bruddflater, i stedet handler det om overganger og transformasjoner, om det som er i ferd med å bli det samme som… Hva? Dette arbeidet med dette materialet.

Strengt tatt lar ikke boka seg sitere, annet enn som faksimile, men også da ville vesentlige kvaliteter bli borte, som den tydelige strukturen i papiret (i normalt lys har det lav opasitet – tekstmassen på motstående side, som kan variere fra noen få bokstaver til figurer og massive blokker, siprer gjennom arket og inn i den teksten man leser – mens opasiteten nærmest blir total i sterkt, skrått lys: søndag leste jeg boka ute, den lave kveldssola fikk papirstrukturen til å framtre enda tydeligere, papiret vibrerte av lyset og skyggene, sidene ble vanskelige å fiksere optisk, det samme ble teksten, for mye ble satt i bevegelse) eller det gjennomsiktige kalkerpapiret mellom omslaget og innmaten, også det et overgangssted, en porøs hinne mellom utsiden og teksten, forlagt inne i selve boka.

Eller sitatet fra søndag. I likhet med flere av sidene har det en, ikke tittel, men snarere leseanvisning, plassert nede i venstre hjørne, til høyre for pagineringen: «CATAPLEXY». Bak i boka finnes en ordliste: «CATAPLEXY ~ a dyssomnia where a person’s muscles lose strength as though asleep». Avstanden mellom den første og det andre CATAPLEXY, det å bla seg frem i boka, lese ordforklaringen, for så å bla seg tilbake, lese siden på nytt, lar seg ikke sitere. Heller ikke hvordan de omkringliggende ordene og forklaringene («BUTTERFLY ~ to cut and spread open and lay flat», «CERVIX ~ the constricted portion of an organ») kobler dette ordet på denne siden til disse ordene på disse sidene.

søndag, juni 25, 2006

CANADA II. Det virker som om visse nivåer i tekstene er mer tilgjengelige for lesing og skriving i Canada enn i Norge. Og at det å likestille, og spleise ulike formale og tematiske nivåer er langt mer integrert i skrivingen, og dermed i den lesningen tekstene forventer. Som i Angela Rawlings wide slumber for lepidopterists, en legering av de ulike søvnfasene og møll, nattsvermere, sommerfuglers utvikling fra egg, via larve og puppe, til ferdig utvokst, kjønnsmodent individ, «imago». Legeringen finner sted på en rekke nivåer: i kvasi-vitenskapelige plansjer som parallellfører søvnfasene og sommerfuglers kroppsdeler; i tekstenes plasseringer på siden (i det hele tatt hvordan Rawling har tatt i bruk boka, siden, oppslaget og typografiens muligheter); i sammenstillingen av et «normalt» engelsk og en rekke vitenskapelige, latinske termer, som jo i utgangspunktet er ment å spesifisere, gjøre distinksjoner, men som her befester det hypotetiske slektskapet mellom disse to vitenskapene – de tilhører det samme språket; i anagrammer og kvasi-anagrammer hvor fonemer glir ut og inn av ord fra søvnforskningen og lepidopterologien (som om det ene ligger forpuppet i det andre). Og samtidig handler det om å snakke, å skrive, å samle, organisere, puste, om å holde noe inne i noe annet, og om hulrom:


                           pins through epidermis
                                            a wall, a tooth
Place specimen under lamp to increase drying time.
                                                    tsniaga tsurht rotcelloc a#tilps#tips nehT
                                            a moth with barbed spines

                            vulva, uvulva

En tekst, eller rettere sagt en bok med en usedvanlig plastisitet.

fredag, juni 23, 2006

CANADA I. Nærmest tilfeldig, takket være Christian Bök, har jeg kommet til å lese en del canadisk poesi i det siste, Jordan Scott, Gregory Betts, Angela Rawlings, Derek Beaulieu. Det er bemerkelsesverdig hvor tydelig tradisjonen disse poetene skriver seg inn i er en helt annen enn den norske (uten at det nødvendigvis gjør dem «canadiske»: tradisjonen de skriver seg inn i er kun én av flere canadiske tradisjoner, og da en canadisk tradisjon som i mye større grad definerer seg i forhold til amerikanske og franske tradisjoner enn til andre canadiske. Det vil si: det jeg klarer å lokalisere som canadisk i disse bøkene er det arbeidet som gjøres på de nivåene jeg også har sett andre u-canadiske canadiske poeter arbeide på. For alt jeg vet kan arbeidet de gjør på andre nivåer i tekstene være vel så «canadiske», om ikke mer).
Free web site statistics