søndag, oktober 30, 2005

SER AT LEEVI LEHTO HAR MER INFORMASJON om happeningen i Helsinki. Mulig min informant overdrev antallet poeter som skal lese. Blir uansett en grunn til å reise over.

lørdag, oktober 29, 2005

HELSINKI, 22. NOVEMBER: Vernissage for Cia Rinne, Anna Hallberg og Jörgen Gassilewskis utstilling på Galleri Huuto. 10 finske, 10 finlandsvenske og 10 svenske poeter leser.

fredag, oktober 28, 2005

ENDA EN I ETTERKANT AV AUDIATUR. Anna Hallberg i GP, mest om Arne Johnsons debutsamling, bare det en grunn til å lese denne, men også om Audiatur. En absurd situasjon, festivalen får tydeligvis bedre dekning i Sverige enn i Norge, der bare Klassekampen har skrevet om den, da i forkant (og ja, BT skrev om Typografiprosjektet).

A propos: Det norske Kritikerlaget avholder et seminar neste uke hvor blant annet disse spørsmålene stilles: «Stemmer det at norsk litteraturkritikk rotner på rot? Var alt bedre før, eller har akademikere til alle tider solgt seg og sitt til underholdningsbransjen?». Det er vanskelig å være uenig i den implisitte påstanden i den siste setningen. Men, jeg savner kanskje dette spørsmålet: «Hvilke rammer legger norske kulturredaksjoner på kritikken og hvorfor finner kritikerne seg i dem?»

torsdag, oktober 27, 2005

I ETTERKANT AV AUDIATUR III. Ryktene vil ha det til at opptak fra Audiatur blir å høre på Sveriges Radio tirsdag 1. november. Det mumles om Johan Jönson, Hanna Hallgren og Åsa Maria Kraft.

onsdag, oktober 26, 2005

I ETTERKANT AV AUDIATUR II. Helge Rykkja har lagt ut en omtale av festivalen og katalogen.

Og - Stockholm Poesifestival arrangeres mandag 25. november. Lite av programmet er klart, men Morten Søndergaard og Ursula Andkjær Olsen skal lese. Fint, tenkte jeg da jeg så det i dag morges, jeg skal være i byen og kan få det med meg. Men, billettprisen! 350 kr for en kveld! Hadde Audiatur eller Oslo Poesifestival lagt seg på det prisnivået hadde neppe noen kommet. Det vil si: hvis noen hadde kommet ville det vært noen helt andre enn de som kom. Jeg hadde nok blitt hjemme, vært nødt til å bli hjemme.

onsdag, oktober 19, 2005




I ETTERKANT AV AUDIATUR, noen reaksjoner: Jenny Högström i Göteborgs-Posten, Christian Yde Frostholm på AfsnitP, Geof Huth, Studvest og Bergens Tidende om Typografiprosjektet. Bildet over har Christian tatt, flere finnes her.

tirsdag, oktober 11, 2005

FRA AUDIATURPROGRAMMET II. «Typografiprosjektet» åpnes i Visningsrommet på USF torsdag kl 15.00. Pascal Prosek/Ulf Karl Olov Nilsson og Christopher Haanes/Lars R. Engebretsen presenterer arbeidene sine. Presentasjonene etterfølges av en panelsamtale over emnet «Typografi/visualitet/romlighet». I panelet: Christian Yde Frostholm , Pascal Prosek , Christopher Haanes og Jörgen Gassilewski.

Det er produsert en liten folder til utstillingen. Innhold: Alfabetet, Johanna Drucker / Skriftens materialitet, Christopher Haanes / Det trykte diktet og leseren, Richard Bradford / Fra «Grafiske lesninger», Martin Högström.

Og det er skrevet et forord, signert Mathias Danbolt, Audun Lindholm og undertegnede:

Utstillingen Typografiprosjekt er en del av Audiatur – festival for ny poesi, som arrangeres i Bergen 13.–16. oktober 2005. Festivalen setter fokus på poesiens skjæringspunkter med andre kunstneriske uttrykk. Med dette for øyet, inviterte vi to typografer og to poeter til å arbeide parvis om en utstilling i Visningsrommet – et lokale som åpner for muligheten til å arbeide med poesien i stort format på galleriveggene. Vi henvendte oss til et norsk par, typograf Christopher Haanes og poet Lars R. Engebretsen, som har fått Visningsrommets indre del til rådighet, og et svensk par, typograf Pascal Prosek og poet Ulf Karl Olov Nilsson, som har arbeidet med veggene i ytterrommet. Vi ga dem frie tøyler.

Tanken var at både typografi en som håndverk og poesien som uttrykk, vil settes i bevegelse idet de presenteres i en billedkunstsammenheng. Vi ville sette fokus på typografien som fagområde, tradisjon og teknologi, men også utfordre typografer ved å gi dem en annen kontekst å arbeide i, som kan stimulere til en annen konseptualisering enn det typografi tradisjonen tilbyr. Der typografer og poeter i samarbeid vanligvis arbeider med tekster på boksiden og med boken som format, får poesien her en større flate og et annet rom å forholde seg til. Tekstene kan bre seg ut, nærme seg betrakterne på andre vis. For selv om måtene vi leser poesi og måtene vi møter billedkunst på, kan sies å være vesensforskjellige, er det kanskje likevel mulig å si noe om sammenfall og gå opp noen grenseoppganger?

I den samtidige situasjonen skiller poeter og kunstnere som regel lag allerede i utgangspunktet i begrepsbruken og måtene å tenke om arbeidene sine på. I billedkunsten kan ord som «materiale» og «plastisk» bære på et snev av nostalgi for modernismens estetiske fascinasjon for materialets muligheter, der kunstens bundne rom og fikserte betingelser gjerne ble sett på som iboende eller essensielle egenskaper. Mens et begrep som «konsept», som i billedkunsten blant annet betegner en forflytning av verket fra objektet til betraktningen av og refl eksjonen rundt det, i Norge har blitt brukt om diktsamlinger som er komponert som suiter, sykluser eller langs enhetlige motiviske linjer, altså om utgivelser som i større grad er bøker enn samlinger av enkeltdikt. Likevel: ord som dette kan fortsatt virke åpnende for poetiske praksiser. Som Christopher Haanes’ tekst i denne katalogen viser, brukes begreper ulikt i forskjellige tradisjoner, og der disse møtes for samarbeid og utveksling, kan noe annet komme til å bli resultatet enn den stadige sirklingen om og nyanseringen av ens eget felts problemstillinger.

Vi har villet sette sammen en utstilling som åpner opp for spørsmål og samtale om typografi , visualitet og romlighet i poesien. Denne lille trykksaken håper vi kan gi noen ansporende punktnedslag i enkelte av de tradisjonene og tenkemåtene som møtes på utstillingen – som forhåpentligvis er blitt et sted for dynamikk og utveksling mellom disse.

mandag, oktober 10, 2005

FRA AUDIATURPROGRAMMET. På Hordaland kunstsenter fredag kl 13.00 kommer Bjørn Aamodt, Ida Börjel og Åsa Maria Kraft til å presentere sine egne arbeider. Presentasjonene etterfølges av en samtale mellomUlf Karl Olov Nilsson, Ingrid Nielsen, Bjørn Aamodt, Åsa Maria Kraft og Ida Börjel over temaet «metode». Følgende tekst er sendt ut til deltakerne på forhånd:

Flere av forfatterne på årets festival jobber på et eller annet vis med allerede eksisterende tekst eller allerede eksisterende strukturer og vokabularer. Det vil si: å jobbe med språk, eller mer presist poesi, vil per definisjon si å jobbe med utgangspunkt i et allerede eksisterende materiale og utforme dette innenfor en mer eller mindre gitt tradisjon. Likevel: i tekstene disse forfatterne skriver spiller materialets opphav og/eller hvordan det er bearbeidet en vesentlig rolle for hvordan- og hva slags betydning det er mulig å lese ut av dem. Under lesningen gir muligens begreper som «kontekst» og «metode» mer mening enn eksempelvis «lyrisk jeg» og «metafor- eller billedbruk», vel og merke uten at de førstnevnte utelukker de sistnevnte. Noen av flere mulige eksempler: Ulf Karl Olov Nilssons «komprimering» av farens dagbøker i Stammar, «motsetnings-oversettelse» av Willy Granqvists «Natten» (som dermed får tittelen «Dagen») i OEI eller «sammenfolding» av Racines Fedra, Freuds Totem und Tabu og Deleuzes Le Pli i «Om man viker ihop Fedra…» i Block; Jörgen Gassilewskis enda ikke publiserte roman Göteborgshändelserna, som er en «collage av preparerte sitater fra dagspressen, tidsskrifter, bøker, utredninger, vitnemål osv.» rundt gateopptøyene under EU-toppmøtet i Göteborg i 2001; Ida Börjels dikt «Varför vi går i cirkel när vi är vilse» i Sond, hvor hun blant annet ringer opp det svenske kartverket for å spørre om hvorfor vi går i ring når vi går oss vill og tilsynelatende refererer disse samtalene; Åsa Maria Krafts siste bok Bevis, som med utgangspunkt i et nyhetsinnslag på CNN, om et funn i Irak av påståtte komponenter til en sentrifuge for å anrike uran, skriver fram en sentrifugal og/eller sentripetal tekst som blant annet også inneholder elementer fra en beskrivelse av et maleri av Jan van Eyck og preparerte sitater fra persisk poesi; eller hvordan Bjørn Aamodts siste diktsamlinger alle er strukturert innenfor sterke og eksplisitte rammeverk, det være seg alfabetet, det periodiske systemet eller havnebyer, og også tar i bruk ulike, men bestemte vokabularer. Felles for alle disse praksisene er at de signaliserer en holdning til språket hvor språket ikke først og fremst er et eksternt verktøy forfatteren kan benytte seg av for å formidle et «budskap», men heller er et allerede meningsladet materiale i verden, som forfatteren bearbeider, systematiserer, omskriver, tenker med, erfarer, kort sagt tar del i når hun eller han skriver. Hva skjer med det allerede meningsladede språkmaterialet når forfatteren bearbeider det til poesi? I hvilken grad står poesien i et kontinuerlig/diskontinuerlig (kritisk?) forhold til de kontekstene/språksystemene den "iverksetter"? Og, kan man uten videre trekke en parallell mellom kontekster/språksystemer og de faktiske miljøene disse brukes i?

fredag, oktober 07, 2005

AUDIATUR, KATALOG FOR NY POESI

Innhold

Dikt av deltakerne // 7 Sissel Solbjørg Bjugn / 10 Ida Börjel / 15 Terje Dragseth / 17 Jo Eggen / 21 Lars Engebretsen / 25 Christian Yde Frostholm / 29 Jörgen Gassilewski / 34 Anna Hallberg / 37 Hanna Hallgren / 366 Johan Jönson / 41 Åsa Maria Kraft / 49 Tom Leonard / 55 Aasne Linnestå / 60 Karen Mac Cormack / 61 Steve McCaffery / 63 Ulf Karl Olov Nilsson / 68 Yngve Pedersen / 71 Nathalie Quintane / 75 Bjørn Aamodt / 78 Monica Aasprong

80 Panelsamtale: Poesien og det sosiale rommet, Janike Kampevold Larsen, Jörgen Gassilewski, Christian Refsum, Øyvind Rimbereid, Inger Elisabeth Hansen og Henning H. Bergsvåg / 98 Jörgen Gassilewski: Nærlesning av ikke-eksisterende tekster er en politisk handling / 102 Johan Jönson: Poesi og politikk / 107 Øyvind Rimbereid: Ordenes Tsunami / 115 Juliana Spahr: Dikt skrevet etter 11. september

119 Anna Hallberg: Här har man alltid med sig / 130 Lars Mikael Raattamaa: Al Jazeera / 137 Gunnar Wærness: Become the Thing / 145 Arve Kleiva, Gunnar Wærness og Jenny Tunedal: Beach Guide / 213 Gilles Deleuze: Litteraturen og livet

218 Enquête om tidsskrifter: Espen Stueland / Martin Deichman / Lytle Shaw / Bendik Wold / Karen Wagner / John M. Bennett / Nikolaj Rønhede / Christophe Fiat / Geof Huth / Jelle Meander / Mazdak Shafieian / Jena Osman og Juliana Spahr / Susan Schultz / Brian Kim Stefans

248 Åsa Maria Kraft: Bilder og billedspråk og forvillelse, å blande sammen, forville / 251 Gertrude Stein: Komposisjon som forklaring / 259 Crag Hill og Ron Silliman: Intervju med Geof Huth / 269 Jesper Olsson: Skrivemaskinens poesi

288 Øyvind Berg: BRYTMIKKEN. Om det a)syklisk b)vegende / 304 Charles Bernstein: Nærlytting, Poesien og det framførte ordet / 327 Cathrine Strøm: Om Isidore Isou / 330 Isidore Isou: Utlegning om en poesi blitt til musikk / 332 Steve McCaffery: Stemmen in Extremis

366 Johan Jönson: Svalgintalandet / 383 Erlend Hammer: Støy

389 Hanna Hallgren: Det transversale språket / Å fornemme verden / 391 Trond Haugen: Om Anna Hallberg / 398 Dag Haugstvedt: Om Aamodt og systemdiktningen / 415 Christian Bök: Aleatorisk skriving, Notater til en tilfeldighetens poesi / 438 Jonas (J) Magnusson: UKON poetics

448 Gunnar Berge: Dekknavn Po, om Nathalie Quintane / 454 Nathalie Quintane: Setningene, også i deres kontekst, er kunstige…

455 Presentasjoner av deltakerne


For publikum på festivalen følger katalogen med billettene; i etterkant av festivalen koster den 150,- og kan bestilles herfra: galleriet@norli.no, eller via Forlagssentralen.

torsdag, oktober 06, 2005

Free web site statistics